Valg mellom tro og vitenskap?

Dette er en populær forestilling. Men det er en rekke forutsetninger for, og konsekvenser av, vitenskap, som også avhenger av tro. Spørsmålet blir HVA man tror på.

A. Vitenskapen bygger selv på aksiomer som må aksepteres i tro Disse aksiomene er ikke i seg selv vitenskapelig bevist, men er selv forutsetninger for at vitenskap meningsfullt skal kunne bedrives. i. Det finnes en objektiv verden som er tilgjengelig for at menneskelige sanser gir et forståelig bilde av den. ii. Naturlover, basert på stabilitet og orden gir et rimelig grunnlag å drive vitenskap på. iii. At det finnes objektive lover, logikk og matematikk, som gjelder for den objektive verden, utenfor våre sinn. iv. For at menneskets tenkeevne og fornuft kan være å stole på, må forutsetningen for fri vilje være til stede. Tanker kan ikke utelukkende være automatiske konsekvenser av biokjemiske reaksjoner i hjernen. Se mer her.

B. Opprinnelsen faller utenfor området til empirisk vitenskap og krever en annen type, forensisk vitenskap, enn operasjonell vitenskap om nåtidige hendelser. Forhold som kan testes ved repetererende forsøk (empirisk vitenskap) er det liten eller ingen uenighet om. Vitenskap om opprinnelsen krever at historiske metoder (abduktiv metode) og slutning til beste forklaring trekkes inn. i. Universets finjustering gir grunnlag for å trekke beste slutning om opprinnelsen -lenke.

C. Funn og konsensus-vitenskap støtter ikke opp om hverandre. i. I Kambrium dukker 20 av 28 ulike phyla opp i en begrenset geologisk tidsperiode -her. ii. I stedet for felles avstamning synes funn å indikere parallell dannelse og gjensidig påvirkning .. iii. Systembiologien avdekker hvordan samarbeid og kommunikasjon strekker seg langt utover enkeltceller. Ekte mekanismer for mangfold her. iv. Innenfor enkeltceller finnes systemer som best kan sammenlignes med systemer for bibliotek -her og fabrikkdrift. Eks: Laryngeal nerve: Om man bare betrakter hoveddestinasjonen, strupehodet, kan banen til denne virke merkvedig. I virkeligheten spiller nerven også en rolle i å støtte oppunder deler av hjertet, luftrørsmuskulaturen og slimhinner og spiserøret, noe som kan forklare ruten. v. Flere nivåer av koder samvirker i når, hvordan og hvilke gener som uttrykkes. Dette skjer ved hjelp av bortimot et par dusin epigenetiske koder -her.

D. Forutsetningen for naturvitenskap, at dette ble til bare ved naturlige årsaker kan kreve større tro enn at noen trådte til utenfra. Vitenskap som sådan uttaler seg ikke, det gjør vitenskapsfolk. Og det kan skje på ulikt ideologisk grunnlag. i. At universet hadde en opprinnelse for tid, rom og materie innebærer at årsaken ligger utenfor dette. Dette har sine konsekvenser. ii. Hvordan skaper naturlige årsaker ny spesifisert, kompleks informasjon, som kreves for at livet skal fungere? Det har aldri vært dokumentert. Mekanismer utover genetisk informasjon: her. iii. Eks. på dette er ikke-reduserbare systemer, der alle samvirkende deler måtte være på plass fra starten av, for at ikke prosjektet skulle droppes. Eks. på nanomolekylære maskiner. iv. Koder med ulik avsender og mottaker, forutsetter forutseenhet, samvirke og hensikt for at livets funksjoner kunne utføres. Epigentiske mekanismer. Livet kan ikke reduseres til materielle komponenter: I et nylig avdødd legeme finnes akkurat de samme materielle komponentene som i et levende. Likevel fungerer ingenting, mens alt samvirker i en høyere hensikt: å holde kroppens funksjoner oppe og virksomme i en levende kropp.

Som man skjønner, så bygger vitenskap på tro, og den kan også føre til tro, enten man velger å tro på tilfeldigheter/lovmessigheter og/eller Gud.

Stoffvalg og bilder ved Asbjørn E. Lund